Innlandsuniversitetet - et tålelig kompromiss, men ikke mer - Høyre

Fylkestingsrepresentant og skolepolitisk talsmann for Hedmark Høyre, Kristian Tonning Riise, er hverken svært fornøyd eller misfornøyd med Ulf Christensens fremlagte forslag til organisering av Innlandsuniversitetet i dag.

-       Med tanke på den prosessen som har vært er dette et helt greit kompromiss. Forslaget opprettholder Hedmarks krav om et administrativt tyngdepunkt i Hamar. Rena legges innunder et fakultet på Elverum med fokus på helse, økonomi og ledelse. Dermed beholder Elverum styringen over det spennende folkehelsemiljøet, med en delt styring av helseutdanningen i Elverum og Gjøvik. Dette er ikke ideelt, men det er et grunnlag vi kan bygge videre på, sier Riise

Han er imidlertid klar på at det fremlagte alternativforslaget til Høgskolen i Gjøvik og Lillehammer er fullstendig uakseptabelt, og håper Oppland nå viser samarbeidsvilje

-       Forslaget fra HiL og HiG innebærer at 9.000 studenter av en total elevmasse på 11.000 skal styres fra Oppland, og at Hedmark mister kontroll over hele høgskolemiljøet i Østerdalen. Det er selvfølgelig en politisk umulighet for Hedmark at vi skal stille med nesten halvparten av den totale elevmassen, mens over 85% av elevmassen skal styres fra Oppland. Forslaget fra Opplands side er i realiteten et forslag til brudd, sier Riise.

Riise er knalltydelig på at styreleder Christensens forslag ligger på smerteterskelen for Hedmark

-       Det er Høgskolemiljøet i Hedmark som gir i dette forslaget. Hedmark gir fra seg styringen av instituttet for bioteknologi på Hamar til Gjøvik, mens det ikke er noen bevegelse andre veien. Elverum har også flere helsestudenter enn Gjøvik, og Rena er større på økonomi enn Lillehammer. Da skulle det bare mangle at ikke fakultetet på Elverum beholder styringen over disse spennende miljøene, sier Riise

Han håper Oppland nå kan legge geografikampen til side, og arbeide konstruktivt for et godt fagmiljø

-       For at dette prosjektet skal bli en suksess, må vi nå se på fagmiljøene, og hvordan vi kan hente synergier fra hverandre som gir et utviklingspotensial. Det er tross alt de nye fagmiljøene som skal vokse frem som er det mest spennende her. Da må alle være villige til å gi og ta litt hver, avslutter Riise