Fisk skulle få lys i husan!
Det var Finnmark Ap sitt budskap i valgkampen 2005. Fylkesordfører Helga Pedersen ble fiskeriminister i Stoltenberg sin flertallsregjering og hadde all makt både i Stortinget og i departementene til å få lys i kystboligene, men mislykkes totalt, slik at budskapet står igjen som et harselerende begrep.
Mislykkes Helga som fiskeriminister? Jeg mener nei og begrunner det med bl.a. at hun videreførte i hovedsak strukturordningen som Svein Ludvigsen startet, en ordning som ble applaudert av Norges fiskarlag, og hun gjorde kun kosmetiske endringer.
Fiskerne tjente gode penger. Dersom Svein Ludvigsen ikke hadde startet denne strukturordningen, ville nok mange fiskere i dag hatt store økonomiske problemer ettersom fiskeprisen er falt med ca 50 % i løpet av 2 år. Det dokumentere stor innsikt fra Ludvigsens side. Oppdrettsnæringen og fiskerne bidro i 2009 med en eksportverdi på nærmere 50 mrd. kroner, det må man kalle en økonomisk suksess for fiskeripolitikken til Helga.
Men hvorfor ble begrepet lys i husan en politisk fiasko? Jeg men det er rammebetingelsene i fiskerinæringen. Trålerne var i utgangspunktet ment som ferskfisk leverandør til fiskeindustrien med konsesjon knyttet til de enkelte anlegg. Denne forpliktelse ble uthulet etter hvert som fiskeindustrien – som eiet trålerne sammen med kommuner og lokalt næringsliv – gikk konkurs. Ordføreren i Gamvik stevnet inn Staten for brudd på leveringsforpliktelsene, men tapte på alle punkter. Dermed var det fritt frem for rederiene å levere der det passet dem. Fiskeridepartementet har også bekreftet at Kerak- kvoten ikke tilhører Vardø. De fleste – om ikke alle trålerne – har innfrysnings muligheter og dermed kan fisken fraktes rund hele jorda, og fordelen med fersk fisk utenfor stuedørene i Finnmark for norske fiskeindustri er borte. En annen faktor er at Norges råfisklag har enerett på all førsteomsetning av fisk fra Kristiansund og nordover. Når frossen fisk tilbys på auksjon byr også råfisklaget på fangstene. Når man i 2007 fikk ca 6 kroner for fersk småhyse og 19 kroner kiloet for frosset småhyse sier det seg selv at da taper norsk fiskeindustri. Ingen norsk filetfabrikk får lønnsomhet med slike priser, men frysehotellene til Norges råfisklag tjener penger. Dersom partene i prisforhandlingene ikke blir enig, kan råfisklaget – med hjemmel i råfiskloven - ensidig fastsette det de mener er riktig pris. Dette er unikt i en hver forhandlingssituasjon. Råfiskloven er moden for en gjennomgang. Mye er forandret siden 1938. At Staten har gitt frislipp av trålernes leveringsplikt har selvsagt den dyktige forretningsmannen Kjell Inge Røkke oppdaget og ser muligheter. Han skiller trålerne og landvirksomheten i to juridiske enheter. Om landanleggene går konkurs eller legger ned virksomheten, vil det ikke få betydning for trålaktiviteten. Dermed har selskapet til Røkke hand om mer enn 30 % av norsk hvitfisk og konsekvensen kan bli enda færre lys i husan enn i dag. Som alle vet er det i fangstleddet verdiene ligger, ikke i landanleggene.
Alt dette kunne Ap og Helga gjort noe med. For hvis det ikke gjøres noe med ovennevnte eller endre fordelingen av kvote mellom trålere og kystflåte vil det aldri bli lys i husan.
Er det Ap sitt ønske?
Avslutningsvis stiller jeg spørsmålet – selv om det foreløpig er lite gjennomtenkt – om tiden er moden for å legge fiskeindustrien under næringsdepartementet og la fiskeridepartementet kun styre med sjøsiden. Det er i alle fall - etter min mening – en tanke og vurdere det og det er kanskje behov for en byråkratisk og politisk utredning? Vil minne om at bønder får milliarder hvert år over jordbruksavtalen. Skipsbygningsindustrien milliarder i støtte for at ikke kunnskap skal gå tapt. Mener Ap at det ikke går tapt kunnskap i fiskeindustrien, ja da er de på ville veier. Det haster med en ny fiskeripolitikk, eller så klippes også strømkabelen over til husan.
John-Arild Josefsen
Vardø(H)
- Relaterte artikler
-
-
5 siste relaterte artikler
- Laster relaterte artikler
-
