Tidlig ultralyd både en trygghet og en trussel?

Tidlig ultralyd både en trygghet og en trussel?

- Min erfaring som jordmor og helsepolitiker gjennom mange år er at helsetjenesten ofte underkommuniserer de negative sidene ved masseundersøkelser.

Den raske utviklingen innen fosterdiagnostikk stiller oss overfor nye utfordringer. Teknologien har gitt mange mennesker nye muligheter, og mange har fått bedre livskvalitet. Det er viktig å utnytte de mulighetene dette gir, men samtidig være opptatt av hvor grensen skal gå. Det må være etikken som må styre teknologien, ikke omvendt, skriver Sonja Sjøli (H).

Tilbudet i dag

Ultralyd er et godt og viktig hjelpemiddel i moderne svangerskapsomsorg. Alle gravide har i dag et tilbud om ultralydundersøkelse rundt 18 svangerskapsuke, og gravide hvor det foreligger en medisinsk indikasjon, får tilbud før 12 uke. Det er en praksis jeg mener bør fortsette fordi det er ikke dokumentert at tidlig ultralyd til alle gravide har noen helsegevinst for mor og barn. Det bringer oss imidlertid inn i etiske vanskelige problemstillinger.

Vanskelige valg

Det er viktig å ha en ydmyk holdning og tilnærming til disse spørsmålene. Å velge å bære fram et barn en vet har kromosomavvik er vanskelig. Like vanskelig er avgjørelsen om abort. Den gravide skal velge mellom liv og død for fosteret sitt under tidspress og fragmentert medisinsk informasjon. Hun skal ta et valg uten barnet som korrektiv til egne og samfunnets fordommer mot sykdom og funksjonshemning. Hun skal velge i et rom av usikkerhet om samfunnets aksept og bistand om hun velger å beholde et barn som vil trenge mye støtte, oppfølging og omsorg fra det offentlige.

Vi er mennesker med ulike forutsetninger for å utvikle oss og leve meningsfylte liv. Men ingen av oss har noen garanti mot å leve våre liv uten smerte, sykdom eller sorg. Og ingen fosterdiagnostikk eller ultralyd kan i alle fall gi oss en slik garanti. Formålet i Bioteknologiloven, som hele Stortinget stilte seg bak, er at medisinsk bruk av bioteknologi skal utnyttes til beste for alle, og skal forhindre diskriminering på grunnlag av arveanlegg. Loven setter altså noen etiske grenser for den enkeltes valg.

Erfaringer fra Danmark

Erfaringene Danmark etter att tidlig ultralyd til alle gravide ble innført, viser at 90 % velger å abortere foster med Downs syndrom. En overlege ved et sykehus i København var svært entusiastisk over dette resultatet, og uttalte at de nå var på ”rett vei”. Dette mener jeg er et samfunn på ville veier. En slik utvikling i Norge mener jeg vil være etisk svært problematisk, og er en utvikling jeg ikke ønsker. Tidlig ultralyd til alle kan bringe inn et element av ensretting og disiplin i samfunnet. ”Friheten til å velge” kan lede oss til en opplevd ”tvang til å velge”, og til å erkjenne vårt ansvar for å være kostnadseffektive samfunnsborger.

Verdighet

Min erfaring som jordmor og helsepolitiker gjennom mange år er at helsetjenesten ofte underkommuniserer de negative sidene ved masseundersøkelser. Det er jo et mål å få folk til å delta når tilbudet først er etablert. Og den medisinske ekspertise er overlatt en kontroll over livet det kan være vanskelig å overprøve. I kampen for å flytte grenser står vi i fare for å skape nye normer og krav til hva som er et leveverdig liv. Fosterdiagnostikk kan oppleves som en trygghet i svangerskapet, men også en trussel mot menneskeverdet. Men ingen mennesker har sin verdighet i kraft av sin funksjonsdyktighet. Ingen skal miste sin verdighet fordi om man har et kromosom for mye eller en funksjonshemning.

 

Relaterte artikler