Storresolusjon om skolepolitikk - Høyre

 

Resolusjonsforslaget tar utgangspunkt i innstillingene fra:

1)     Høyres grunnskoleutvalg, ”En skole som gir muligheter for alle”, avgitt i mars 2011.

2)     Høyres utvalg for videregående opplæring, ”Kunnskap for fremtiden – tid for mestring”, avgitt i mars 2011.

3)     Innsendte resolusjoner i forkant av Høyres landsmøte.

Kunnskap i skolen

 

Skal vi lykkes med å styrke skolen, må både kommunene, fylkene og staten gjøre sin innsats. Ved kommune- og fylkestingsvalget høsten 2011 går Høyre til valg på:

 

1)    En økt satsing på lærerne.

2)    At skolen skal få konsentrere seg om kunnskapsformidling.

3)    Kamp mot uro i klassen og mobbing i skolen.

4)    Ingen skal velge bort videregående opplæring fordi skolen har sviktet.

 

Mye er bra i norsk skole. Lærere og rektorer gjør en stor innsats. Likevel ser vi at norsk skole oppnår middels gode resultater, at altfor mange går ut av skolen uten å ha lært å lese, skrive og regne skikkelig og at altfor mange elever i videregående skole faller fra.

Det er et alvorlig problem for Norge, men enda alvorligere for de barna og ungdommene som rammes. Kunnskap og grunnleggende ferdigheter er helt avgjørende for å klare seg som voksen, og kravene som stilles til den enkelte blir større i fremtiden.

For Høyre er en god skolepolitikk en bærebjelke i velferdssamfunnet. Alle barn og unge skal få muligheten til å delta aktivt og å bruke sine evner. Barn begynner på skolen med stor iver og lærelyst. Høyres mål er å skape en skole som tar vare på lærelysten og som ser den enkeltes behov og muligheter. Derfor går Høyre til valg på kunnskap i skolen.

Høyre vil gradvis utvide det ukentlige timetallet på barnetrinnet i takt med at skolen får flere kvalifiserte lærere. Vi vil også skape en skole som er bygger på kunnskap og grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning.

Skal vi lykkes med å skape en bedre skole, må vi sikre at de dyktigste ønsker å bli lærere og at de som allerede er lærere får mulighet til å utvikle seg faglig gjennom økt satsing på etter- og videreutdanning.

 

Lærerne

Dyktige og motiverte lærere er det aller viktigste for å skape en god skole. Høyre vil derfor stille høye krav til dem som ønsker å bli lærere og sikre dem gode utviklingsmuligheter.

Det kreves flere egenskaper for å bli en god lærer, men uten faglig dyktighet kan lærere vanskelig finne tryggheten som kreves. Høyre har tidligere gått foran for å skjerpe opptakskravene til lærerutdanningene. Tiden er nå inne for å stille enda tydeligere krav i basisfagene.

Også dyktige og erfarne lærere har behov for å videreutvikle seg. Derfor mener Høyre det er behov for en sterkere satsing på etter- og videreutdanning og systematisk veiledning for nyutdannede lærere.

Høyre vil:

• Styrke etter- og videreutdanning for lærere.
• Arbeide for at etter- og videreutdanningstilbudet i større grad skal styrke kompetansen i norsk, matematikk og engelsk.
• Gjøre det lettere å ta praktisk pedagogisk utdanning på deltid.
• Heve opptakskravet på lærerutdanningene til karakteren fire eller bedre i norsk, matematikk og engelsk.
• Innføre en bestått-ordning for praksisdelen av allmenlærerutdanningen.
• Stille samme krav til lærerens fagkunnskaper i barneskolen som på ungdomsskolen.
• Innføre kollegaveiledning mellom lærere for å sikre god praksis, læring og utvikling.
• Redusere byråkratiet i skolen og gi lærere mer administrativ støtte i skolehverdagen slik at de kan fokusere på å lære bort og utvikle det pedagogiske tilbudet, ikke organisere og rapportere.
• Sikre at man beholder de dyktigste lærerne gjennom bruk av lønn, fleksible arbeidstidsordninger, mentorsystemer og støttefunksjoner.
• La elevene på en hensiktsmessig måte evaluere lærere for å gi skoleledelsen og den enkelte lærer informasjon om kvaliteten på undervisningen.
• Innføre en sertifiseringsordning av lærere knyttet til gjennomføring av etter- og videreutdanning.
• Stille krav om lederutdanning for skoleledere.
• Få skoler til å samarbeide tettere med næringsliv, organisasjonsliv og forskningsmiljøer i undervisningen.
• Legge til rette for at dyktige studenter og andre ressurspersoner kan jobbe som hjelpelærere, slik at norsk skole tilføres nye lærekrefter og rekrutteringen til læreryrket kan styrkes.
• At lærere med lav måloppnåelse over tid bør få hjelp til å øke sin kompetanse, eventuelt til å finne annet arbeid.

 

Bråk og uro

Hver dag går mye av undervisningstiden tapt på grunn av bråk og uro. I tillegg til å stjele undervisningstid, er bråk og uro slitsomt for elevene og tar lærerens oppmerksomhet bort fra hovedoppgaven. Det er derfor viktig å styrke lærernes autoritet og mulighet til å ta tak i problemet.

Det er uholdbart at mange elever får skolegang og hverdag ødelagt av mobbing. Høyre vil derfor både lokalt og nasjonalt sette mobbing på dagsorden. Skal vi igjen oppnå resultater i arbeidet mot mobbing, krever det politisk engasjement.

Høyre vil:

• Stille strengere krav til orden og oppførsel for å hindre at uro ødelegger undervisningen. 
• Innføre en mer gradert karakter i orden og oppførsel.
  • Gi skolene anledning til bortvisning eller andre sanksjoner mot elever som forstyrrer undervisningen. 
  • Styrke innsatsen mot mobbing gjennom gode programmer for å bekjempe mobbing, med rask implementering, bevisstgjøring og ressurser til arbeidet.
  • At skolene skal læres opp til å håndtere nye digitale former for mobbing.
  • At det som hovedregel skal være mobber, ikke offer, som må bytte skole når det er nødvendig.

 

Tidlig innsats

I dag lykkes ikke skolen godt nok med å fange opp elever med problemer i de første skoleårene. Innsatsen må settes inn så tidlig som mulig når skolen ser at elever sliter faglig eller sosialt. Ofte kan lærevansker være relatert til problemer rundt elevens sosiale situasjon og psykiske helse. Høyre ønsker å styrke skolens mulighet til å fange opp og håndtere situasjoner der elever opplever problemer med mobbing, vanskelige familiesituasjoner eller psykiske plager.

Frafallet senere i skoleløpet blant elever med minoritetsbakgrunn gir særlig grunn til bekymring. For Høyre er det et mål at alle som begynner i grunnskolen skal ha et språklig grunnlag for læring.

Samarbeidet mellom skole og hjem er viktig for å bistå elevene best mulig og for at foreldrene skal kunne følge opp barnas skolegang på en god måte. Høyre mener dialogen mellom skole og hjem må forbedres.

Høyre vil:

• Gjennomføre et språkløft gjennom kartlegging av språkferdigheter i barnehagen og ved 4-årskontroll på helsestasjon. Barn med dårlige forutsetninger skal følges opp med tiltak.
• Styrke skolehelsetjenesten, også det psykologiske hjelpetilbudet.
• Forbedre samarbeidet mellom hjem og skole.
• Sette inn spesialundervisning på et tidlig tidspunkt for å gi elever best mulig forutsetninger senere i skoleløpet.
• Innføre forsøk der kommuner kan gi lærere og rektorer muligheten til å la elever som trenger spesialundervisning få dette, uten en lengre byråkratisk prosess.

 

Yrkesfagløftet

Norge har et stort behov for dyktige fagfolk innenfor yrkesfagene. Høyre har derfor tatt til orde for et yrkesfagløft som kan styrke yrkesfagene på deres egne premisser, til beste både for elevene og samfunnet.

Høyre vil ha en utvikling hvor undervisningen i teorifagene på yrkesfaglige utdanningsprogram bedre tilpasses de praktiske oppgavene i faget. For Høyre er det viktig at dette ikke skal føre til lavere forventninger til elevene, men gi en mer treffsikker, motiverende og nyttig undervisning.

Et avgjørende punkt i fagopplæringen er tilgangen på læreplasser. Høyre vil øke lærlingtilskuddet for å gjøre det mer attraktivt å ansette lærlinger, samt heve kvaliteten på opplæring i bedrift.

Elever som ikke er motiverte for teoriundervisning er i risikosonen for å falle fra i videregående og kan ha problemer med å gjennomføre en yrkesfaglig opplæring. Høyre ønsker å høste av gode erfaringer med å lage et tilrettelagt yrkesfaglig program for disse elevene, med mer vekt på praktisk og anvendt opplæring. Det må knyttes tettere kontakt med næringsliv og andre samarbeidspartnere for å gi et tilbud til elever som den tradisjonelle opplæringen ikke passer for.

Høyre vil:

• Innføre mer praksisrettet teori i yrkesfagene.
• Stille krav til oppdatert og kvalitetssikret utstyr i yrkesfagene.
• Sikre et bedre etter- og videreutdanningstilbud for lærere i yrkesfagene.
• Arbeide for at lærere i yrkesfagene skal få muligheten til å veksle mellom undervisning og praksis i bedrift.
• Videreutvikle tilbud om mastergradstudier for yrkesfaglærere.
• Øke lærlingtilskuddet.
• Avvikle Vg3 i skole som alternativ til lærlingplass og erstatte det med et 2-årig løp med kombinasjon av skole og utplassering i bedrift, for dem som ikke får lærlingplass.
• Innføre måltall for offentlige virksomheters inntak av lærlinger.
• Bedre tilpasse opptak til yrkesfaglige studieprogram til antall forventede lærlingplasser.
• At elever som går ut som lærlinger i arbeidslivet skal ha tilstrekkelig kompetanse. Dersom elevene mangler grunnleggende ferdigheter, skal de tilbys nødvendig ekstra undervisning.
• Endre privatskoleloven og tillate bransjedrevne opplæringsløp i hele eller deler av yrkesfagene og stimulere til nye samarbeidsmodeller mellom bransjeorganisasjoner og den offentlige skolen.
• Tillate alternative opplæringsløp, som for eksempel opplæringsprogrammer i bedrift.
• At elever som har tatt fagbrev i relevante fag i større grad skal gis mulighet til opptak i høyere utdanning i det aktuelle faget (Y-veien).
• Gjøre praksisbrevet til en permanent ordning.
• Gjeninnføre modellen med statlig stykkprisfinansiering av alle fagskoler.
• Bedre kartlegging av nivået på de yrkesfaglige studieretningene.
• Åpne for å la fagbrev tas på engelsk.
• At voksne skal ha rett til å få sin realkompetanse vurdert mot læreplanene i videregående opplæring.
• Legge til rette for systematisk etter- og videreutdanning for yrkesfagene.

 

Frafall i videregående skole

En av tre elever har ikke fullført videregående opplæring fem år etter at de begynte. Situasjonen er mest alvorlig i yrkesfagene, hvor rundt halvparten ikke har fullført innen fem år. Vi vet at frafall fra skolen fører til problemer med å komme i arbeid og å stå på egne ben som voksen. Det er alvorlig for den det gjelder, men er også et problem for samfunnet.

Det er ulike grunner til at elever faller fra i videregående opplæring. For mange er det mangel på praksisplass som er problemet, for andre at de mangler grunnleggende ferdigheter i norsk og matematikk fra grunnskolen. Høyre mener kommunene som skoleeiere i sterkere grad må ansvarliggjøres når elever går ut av grunnskolen uten det nødvendige grunnlaget for videregående opplæring. Høyre vil jobbe for et system som bedre fanger opp elevene dette gjelder. De bør gis et tilbud som gir dem nødvendige forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring. Dette kan for eksempel gjøres gjennom sommerskole. Dette er også viktig mellom klassetrinnene i videregående opplæring.

Forsøk har vist at kommunal overtakelse og drift av videregående skoler kan skape en helhetlig tilnærming og kunnskapsoverføring mellom trinnene som kan få ned frafallet. Høyre ønsker at kommuner som ønsker det kan overta ansvaret for videregående skoler.

Å oppleve mestring i skolen er avgjørende for å hindre frafall. Det gjelder både de som henger etter i undervisningen og de som ligger foran. Høyre ønsker derfor å tilpasse undervisningen slik at alle skal få mulighet til å velge undervisning tilrettelagt både elevenes faglige nivå og ambisjonsnivå.

Høyre vil:

• At ingen skal velge bort videregående opplæring fordi skolen har sviktet.
• Innføre prøver for elever ved overgang fra et skolenivå til et annet. Disse skal kartlegge kunnskapsnivået og avklare om det er behov for særskilt innsats.
• Sikre at kommunene tilbyr elever som går ut av ungdomsskolen uten å mestre lesing, skriving og regning særskilt oppfølgning, slik at de settes i stand til å gjennomføre videregående opplæring.
• Sørge for gode ordninger for deling av informasjon mellom skolenivåene.
• Etablere rådgivernettverk på tvers av fylkesgrensene og i samarbeid med næringslivet slik at det blir mulig å hente de beste rådene uavhengig av bosted.
• Gi elevene rett til fritt skolevalg, også på tvers av fylkesgrensene.
• Kommuner som ønsker å ta over driften av videregående skoler skal kunne søke om dette.
• Styrke rådgivningstjenesten på alle skoletrinn.
• Innføre rett til nivåvalg i undervisningen i basisfagene i ungdomsskolen.
• Innføre valgfritt sidemål i ungdomsskolen.

 

En kunnskapsskole på toppnivå

Høyre har et mål om at norsk skole skal ligge i front når det gjelder kvalitet og kunnskap. Norge er et kunnskapssamfunn, med et arbeidsmarked der kompetanse både kreves og belønnes. Høy kunnskap og kompetanse er en forutsetning for å sikre vekst og velferd. En god skole og et konkurransedyktig arbeids- og næringsliv henger tett sammen.

Høyre vil ha en skole der alle elever får utfordringer å strekke seg etter. Slik vil de stå sterkere i jobb og utdanning senere. Derfor vil Høyre sørge for at de elevene som ligger i front i ulike fag skal få tilpassede utfordringer. Høyre vil også styrke satsingen på entreprenørskap i skolen.

Åpenhet om resultater er avgjørende for en opplyst debatt om norsk skole og for å vite hvor det må settes inn ressurser for å bedre elevenes læringsresultater. Offentlig debatt og engasjement om kvaliteten i skolen virker skjerpende. Det er i seg selv et bidrag til økt kvalitet.

Høyre vil:

• At flere skoler skal ha særskilte tilbud til elever med spesielle talenter, også på ungdomsskolen.
• Gjøre det lettere for elever å ta fag på høyere nivå når de er kvalifiserte.
• I større grad tilby emner på universitet, høyskole eller fagskole til elever som ønsker større faglige utfordringer i videregående opplæring.
• Innføre et system for anonym retting av prøver.
• Støtte arbeidet fra Ungt Entreprenørskap i hele utdanningsløpet.
• Etablere flere entreprenørskapslinjer med faglig spesialisering i videregående opplæring, slik at tilbudet blir landsdekkende.
• Legge til rette for at lærere kan hospitere i næringslivet og hos andre relevante arbeidsgivere.
• At alle kommuner tilbyr muntlige veiledende karakterer fra 7. trinn.
• Ha åpenhet om resultater på skolenivå og sette konkrete resultatmål for hver enkelt skole.
• Gå gjennom og klargjøre regler for bruk av hjelpemidler ved eksamener.
• Gjøre medier- og kommunikasjon om til et rent studieforberedende løp.
• Det bør opprettes temaskoler og –linjer på ungdomstrinnet slik at elevene kan fordype seg i fag som for eksempel språk, matematikk, mekaniske, kunstneriske, estetiske og teknologiske fag.
• Innføre annet fremmedspråk fra barneskolen.
• Støtte etableringen av internasjonale skoler.
• Heve taket på hva elevbedrifter kan tjene uten å måtte betale skatt.